hissighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hissighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være hissig.
  2. Resultatet av å være hissig.

Etymologi[rediger]

Fra hissig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en hissighet hissigheten hissigheter hissighetene (bokmål/riksmål)
hissighet hissigheta hissigheter hissighetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]