hivert

Norsk

Substantiv

hivert m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (sjøfart) (om skip) krengning ved sterk vind
2. (overf.) En dram, en støyt med brennevin

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hivert	hiverten	hivertar	hivertane	(nynorsk)
en hivert	hiverten	hiverter	hivertene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

dram

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: snaps sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «hivert» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «hivert» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).