Hopp til innhold

hore

Fra Wiktionary

Norsk

Substantiv

hore m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Person som utfører seksuelle handlinger for penger med flere personer
  2. Person som oppfattes som promiskuøs.
  3. (vulgært) Skjellsord brukt for å markere forakt.
    Hun/han der borte ser ut som ei hore.

Synonymer

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei hore hora horer horene (bokmål/nynorsk)
hore horen horer horene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Verb

hore (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Bedrive hor
  2. Utnytte grovt; utnytte seg av

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å hore, hora horar hora har hora hor, hore, hora horande horast (nynorsk)


å hore horer hora har hora hor horende hores (bokmål)


å hore horer horet har horet hor horende hores (bokmål/riksmål)

Oversettelser