hore

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hore m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Kvinne som utfører seksuelle handlinger for penger.
  2. Person som oppfattes som promiskuøs.
  3. (vulgært) Skjellsord brukt for å markere forakt.
    Hun der borte ser ut som ei hore.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei hore hora horer horene (Bokmål/Nynorsk)
ei hora hora horor horone ()
en hore horen horer horene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]