hugg

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hugg n (bokmål/riksmål)

  1. (tellelig) Kraftig slag med en skarp gjenstand, f.eks. øks eller sverd.
  2. (utellelig) Sted i nærheten. Egentlig «område der det er hugget skog».
    Jeg tror det er rett borti hugget her.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(et) hugg hugget Telles ikke (bokmål/riksmål)
hugg hugget hugg huggene (bokmål/riksmål)
hugg hugget hugg hugga (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

hugg (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av hugge