hugg

Norsk

Substantiv

hugg n (bokmål/riksmål)

1. (tellelig) Kraftig slag med en skarp gjenstand, f.eks. øks eller sverd.
2. (utellelig) Sted i nærheten. Egentlig «område der det er hugget skog».

   Jeg tror det er rett borti hugget her.

Andre former

• hogg (bokmål)
• høgg (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(et) hugg	hugget	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
hugg	hugget	hugg	huggene	(bokmål/riksmål)
hugg	hugget	hugg	hugga	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• være på hugget

Oversettelser

slag

dansk: hug da(da) n engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: isku fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: hugg sv(sv) n tysk: Hieb de(de) m

sted like ved

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: tienoo fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: grannskap sv(sv), nejd sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Verb

hugg (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av hugge