hule

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hule m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. et naturlig hulrom under jorden eller i berg og fjell som er stor nok til at et menneske kan komme seg inn

Andre former[rediger]

  • hole (bokmål/nynorsk)

Hyponymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
hule hula huler hulene (bokmål/riksmål)
hule hulen huler hulene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

hule (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av hul
  2. bøyningsform av hul