hule
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
hule m og f (bokmål), c (riksmål)
- et naturlig hulrom under jorden eller i berg og fjell som er stor nok til at et menneske kan komme seg inn
Andre former[rediger]
- hole (bokmål/nynorsk)
Hyponymer[rediger]
- grotte (i fjell)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| hule | hula | huler | hulene | (bokmål) |
| hule | hulen | huler | hulene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
hulrom under jorden
Adjektiv[rediger]
hule (bokmål/riksmål)