imøtekommenhet
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]imøtekommenhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være imøtekommende.
- Resultatet av å være imøtekommende.
Etymologi
[rediger]Fra imøtekomme + -het.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) imøtekommenhet | imøtekommenheta | Telles ikke | (bokmål) | |
(en) imøtekommenhet | imøtekommenheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]egenskap
|
resultat
|
|
Referanser
[rediger]- «imøtekommenhet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).