Hopp til innhold

induksjonsbevis

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

induksjonsbevis n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (matematikk) bevis der man benytter induksjon for å begrunne hvorfor noe er sant; man beviser at noe holder for et tilfelle (f.eks. for n=1) og deretter at det derfor holder for alle etterfølgende tilfeller (gitt at det holder for n, at det også holder for n+1).

Etymologi[rediger]

induksjon + s + bevis

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
induksjonsbevis induksjonsbeviset induksjonsbevis induksjonsbevisene (bokmål/riksmål)
induksjonsbevis induksjonsbeviset induksjonsbevis induksjonsbevisa (bokmål)
eit induksjonsbevis induksjonsbeviset induksjonsbevis induksjonsbevisa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]