induksjonsbevis
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]induksjonsbevis n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (matematikk) bevis der man benytter induksjon for å begrunne hvorfor noe er sant; man beviser at noe holder for et tilfelle (f.eks. for n=1) og deretter at det derfor holder for alle etterfølgende tilfeller (gitt at det holder for n, at det også holder for n+1).
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
induksjonsbevis | induksjonsbeviset | induksjonsbevis | induksjonsbevisene | (bokmål/riksmål) |
induksjonsbevis | induksjonsbeviset | induksjonsbevis | induksjonsbevisa | (bokmål) |
eit induksjonsbevis | induksjonsbeviset | induksjonsbevis | induksjonsbevisa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]Bevis ved hjelp av induksjon
|
|