inhibisjon
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
inhibisjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (psykologi) psykologisk instilling som legger føringer på ens handlemønster: en hemning
- Se også: Google inhibisjon (Bøker • Grupper • Akademisk • Nyhetsarkiv)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein inhibisjon | inhibisjonen | inhibisjonar | inhibisjonane | (nynorsk) |
| en inhibisjon | inhibisjonen | inhibisjoner | inhibisjonene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
hemning