innbygger

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

innbygger m (bokmål), c (riksmål)

  1. en person som bor i et bestemt område
    Oslo er den kommunen i Norge som har flest innbyggere.
    Innbyggerne i flere bygderVestlandet ble isolert av ras i vinter.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
innbygger innbyggeren innbyggere innbyggerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]