innbygger
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
innbygger m (bokmål), c (riksmål)
- en person som bor i et bestemt område
- Oslo er den kommunen i Norge som har flest innbyggere.
- Innbyggerne i flere bygder på Vestlandet ble isolert av ras i vinter.
Andre former[rediger]
- innbyggar (nynorsk)
- innbyggjar (nynorsk)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| innbygger | innbyggeren | innbyggere | innbyggerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||