inntekt

Norsk

Substantiv

inntekt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Beløp som en tjener.

Etymologi

Fra norrønt inntekt.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei inntekt	inntekta	inntekter	inntektene	(bokmål/nynorsk)
en inntekt	inntekten	inntekter	inntektene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer

• utgift

Oversettelser

beløp som en tjener

dansk: indtægt da(da) c, indkomst da(da) c engelsk: income en(en) fransk: revenu fr(fr) m, recette fr(fr) f

svensk: inkomst sv(sv) c, intäkt sv(sv) c tysk: Einkommen de(de) n

Referanser

• «inntekt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «inntekt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.