utgift

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

utgift m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Beløp som en betaler; utbetaling.

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei utgift utgifta utgifter utgiftene (bokmål/nynorsk)
en utgift utgiften utgifter utgiftene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer[edit]

Oversettelser[edit]

Svensk[edit]

Substantiv[edit]

utgift c

  1. utgift

Antonymer[edit]