utgift

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

utgift m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Beløp som en betaler; utbetaling.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei utgift utgifta utgifter utgiftene (bokmål/nynorsk)
en utgift utgiften utgifter utgiftene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

utgift c

  1. utgift

Antonymer[rediger]