innvarsling

Norsk

Substantiv

innvarsling m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Et varsel eller bud om noe som skal komme.

Etymologi

Fra inn- + varsling. Se også innvarsle.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en innvarsling	innvarslingen	innvarslinger	innvarslingene	(bokmål/riksmål)
innvarsling	innvarslinga	innvarslinger	innvarslingene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

bebuding

dansk: indvarsling da(da) c engelsk: heralding en(en) finsk: varoitus fi(fi), ennakkovaroitus fi(fi), enne fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «innvarsle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «innvarsle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.