innvarsling
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
innvarsling m og f (bokmål), c (riksmål)
- Et varsel eller bud om noe som skal komme.
Etymologi[rediger]
Fra inn- + varsling. Se også innvarsle.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en innvarsling | innvarslingen | innvarslinger | innvarslingene | (bokmål/riksmål) |
innvarsling | innvarslinga | innvarslinger | innvarslingene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
bebuding
Referanser[rediger]
- «innvarsle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «innvarsle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.