islending

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

islending m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Island eller med islandsk opphav
    Se også: Google islending (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt íslendingr

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein islending islendingen islendingar islendingane (nynorsk)
en islending islendingen islendinger islendingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]