jåle

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: jale og jalé

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

jåle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Person (gjerne kvinne) som er opptatt av sitt eget utseende.
    Han er ei ekte jåle. – Thorbjørn Berntsen om statsministeren.
    Hu høres ut som den jåla.

Uttale[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei jåle jåla jåler jålene (bokmål/nynorsk)
jåle jålen jåler jålene (bokmål)
jåle jåla jåler jålene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

jåle (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjøre seg til, skape seg

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å jåle, jåla jålar jåla har jåla jål, jåle, jåla jålande jålast (nynorsk)


å jåle jåler jåla har jåla jål jålende jåles (bokmål)


å jåle jåler jålet har jålet jål jålende jåles (bokmål/riksmål)