jekk

Norsk

En type jekk.

Substantiv

jekk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. et verktøy med et langt håndtak eller skaft som ved hjelp av skrumekanikk eller hydraulikk egner seg til å heve tunge gjenstander, særlig biler.
2. (muntlig) en flaskeåpner

Etymologi

Fra engelsk jack.

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Beslektede termer

• jekke

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein jekk	jekken	jekkar	jekkane	(nynorsk)
en jekk	jekken	jekker	jekkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

verktøy for å løfte bil

dansk: donkraft da(da) c engelsk: jack en(en) finsk: tunkki fi(fi) fransk: cric fr(fr) m italiensk: cric it(it) m, martinetto it(it) m

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: gato es(es) m, crico es(es) m svensk: domkraft sv(sv) c tysk: Wagenheber de(de)

Referanser

• «jekk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «jekk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Verb

1. bøyningsform av jekke