jurist

Norsk

Substantiv

jurist m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en med fullført profesjonsutdannelse i jus
2. (uformelt) en som studerer jus på et profesjonsstudium

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein jurist	juristen	juristar	juristane	(nynorsk)
en jurist	juristen	jurister	juristene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person med juridisk embetseksamen

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: lawyer en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: юрист ru(ru) m spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: jurist sv(sv) tysk: Jurist de(de) m

Referanser

• «jurist» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «jurist» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).