køye

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

køye m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. seng, ofte plassert i etasjer; særlig brukt om slike om bord på båter, tog og lignende
    • Han ble tildelt en køye helt innerst i rommet. En overkøye, sånn at når han lå i sengen, kunne han ikke engang se døren, den var skjult av krumningen i taket. 
      – Enders spill, Orson Scott Card

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei køye køya køyer køyene (bokmål/nynorsk)
køye køyen køyer køyene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

køye (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. legge seg, gå for å sove
    • ”I morra,vi gjør det i morra. Ålreit? For mørkt å gjøre noe nå. Du kan køye her i kveld, hvis du ikke vil være hjemme i den derre farkosten din.” 
      – Tidevannets hevn, Elizabeth Haynes

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å køye, køya køyar køya har køya køy, køye, køya køyande køyast (nynorsk)


å køye køyer køya har køya køy køyende køyes (bokmål)


å køye køyer køyet har køyet køy køyende køyes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]