Hopp til innhold

tog

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

tog n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Transportmiddel bestående av lokomotiv og vogner koblet sammen, går på skinner, gjerne over lengre strekninger; jernbane.
  2. prosesjon, opptog - for eksempel syttendemaitog, demonstrasjonstog.

Etymologi

[rediger]

Fra tysk Zug, som igjen kommer av verbet ziehen, zog, gezogen - «å trekke».[1]

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tog toget tog togene (bokmål/riksmål)
tog toget tog toga (bokmål)
eit tog toget tog toga (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

[rediger]

opptog, parade, prosesjon

Oversettelser

[rediger]

Avledede termer

[rediger]

Se også

[rediger]

Substantiv 2

[rediger]

tog n (nynorsk)

  1. Fibre tvunnet/flettet sammen til en en sterkere enhet, rep.

Andre former

[rediger]
  • tau (nynorsk, bokmål, riksmål)

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eit tog toget tog toga (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]

Kilder

[rediger]