tog

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tog n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Transportmiddel bestående av lokomotiv og vogner koblet sammen, går på skinner, gjerne over lengre strekninger; jernbane.
  2. prosesjon, opptog - for eksempel syttendemaitog, demonstrasjonstog.

Etymologi[rediger]

Fra tysk Zug, som igjen kommer av verbet ziehen, zog, gezogen - «å trekke».[1]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tog toget tog togene (Bokmål/Riksmål)
tog toget tog toga (Bokmål)
eit tog toget tog toga (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

opptog, parade, prosesjon

Oversettelser[rediger]

Avledede termer[rediger]

Se også[rediger]

Substantiv 2[rediger]

tog n (Nynorsk)

  1. Fibre tvunnet/flettet sammen til en en sterkere enhet, rep.

Andre former[rediger]

  • tau (nynorsk, bokmål, riksmål)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eit tog toget tog toga (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Kilder[rediger]