rope

Norsk

Verb

rope (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. å bruke stemmen høylydt for å bli hørt på lang avstand
   • Jeg kan lenge rope,
     bekken gjør dog ikke stopp [...] 
     – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å rope, ropa	roper	ropte	har ropt	rop, rope, ropa	ropande	ropast	(nynorsk)
å rope	roper	ropte	har ropt	rop	ropende	ropes	(bokmål/riksmål)

Synonymer

skrike, gaule, brøle

Antonym

hviske

Oversettelser

å bruke stemmen høylydt

engelsk: yell en(en) nederlandsk: schreeuwen nl(nl), roepen nl(nl)

svensk: ropa sv(sv)

Engelsk

Substantiv

rope (flertall: ropes)

1. tau, rep, reip