kabin

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kabin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. oppholdsrom eller soverom i et fartøy, oftest skip eller fly
    Det er ikke mulig å ta med seg dyr i kabinen.
    Romferja sin kabin har berre plass til det aller naudsynlegaste.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kabin kabinen kabinar kabinane (nynorsk)
en kabin kabinen kabiner kabinene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

lugar, kahytt

Se også[rediger]

bysse, messe, ruff, banjer