kabin

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kabin m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. oppholdsrom eller soverom i et fartøy, oftest skip eller fly
    Det er ikke mulig å ta med seg dyr i kabinen.
    Romferja sin kabin har berre plass til det aller naudsynlegaste.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kabin kabinen kabinar kabinane (Nynorsk)
en kabin kabinen kabiner kabinene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

lugar, kahytt

Se også[rediger]

bysse, messe, ruff, banjer