lugar

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

lugar m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. privat oppholdsrom eller soverom ombord på en båt
    Styrmannen lå på lugaren.
    Passasjeren hadde eigen lugar.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein lugar lugaren lugarar lugarane (Nynorsk)
en lugar lugaren lugarer lugarene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

kahytt, kabin

Se også[rediger]

bysse, messe, ruff, banjer

Oversettelser[rediger]

Spansk[rediger]

Substantiv[rediger]

lugar m (flertall lugares)

  1. sted

Etymologi[rediger]

Fra logar