kai

Se også: Kai

Norsk

Substantiv

kai m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. et anlegg ved kysten hvor skip fortøyes når de ligger i havn

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei kai	kaia	kaier	kaiene	(bokmål/nynorsk)
en kai	kaien	kaier	kaiene	(bokmål/riksmål)
ein kai	kaien	kaiar	kaiane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

Havneanlegg

engelsk: wharf en(en), dock en(en), quay en(en) finsk: kaija fi(fi), laituri fi(fi), satamalaituri fi(fi) nederlandsk: kade nl(nl) f

svensk: kaj sv(sv) c tysk: Kai de(de) m