kanin

Wikipedia på bokmål/riksmål: kanin – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

En kanin

kanin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (pattedyr) Lite dyr i haredyrslekten (Oryctolagus cuniculus). Opprinnelig et vilt dyr stedegent på den iberiske halvøy og i det sørlige Frankrike, samt i nordvestlige deler av Nord-Afrika. Holdes ofte som kjæledyr og utnyttes dessuten kommersielt for pels og kjøtt

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kanin	kaninen	kaninar	kaninane	(nynorsk)
en kanin	kaninen	kaniner	kaninene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Se også

• europeisk villkanin

Sammensetninger

• hybelkanin
• kaninhold
• kaninbur
• tamkanin
• villkanin

Oversettelser

Oryctolagus cuniculus

afrikaans: konyn af(af) albansk: lepur sq(sq) aragonesisk: coniello an(an) asturiansk: coneyu ast(ast) aymara: wank'u ay(ay) engelsk: rabbit en(en) esperanto: kuniklo eo(eo) fransk: lapin fr(fr) m italiensk: coniglio it(it) m galisisk: coello gl(gl) m katalansk: conill ca(ca)

litauisk: cuniculus lt(lt) m polsk: królik pl(pl) portugisisk: coelho pt(pt) russisk: кролик ru(ru) spansk: conejo es(es) m svensk: kanin sv(sv) tsjekkisk: králík cs(cs) m tyrkisk: tavan tr(tr) tysk: Kaninchen de(de) n zulu: imbila zu(zu)

---

Dansk

Substantiv

kanin c

1. (pattedyr) kanin

---

Svensk

Substantiv

kanin c

1. (pattedyr) kanin