kanin

Fra Wiktionary
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: kanin – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

En kanin

kanin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (pattedyr) Lite dyr i haredyrslekten (Oryctolagus cuniculus). Opprinnelig et vilt dyr stedegent på den iberiske halvøy og i det sørlige Frankrike, samt i nordvestlige deler av Nord-Afrika. Holdes ofte som kjæledyr og utnyttes dessuten kommersielt for pels og kjøtt

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kanin kaninen kaninar kaninane (nynorsk)
en kanin kaninen kaniner kaninene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Se også[rediger]

Sammensetninger[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

kanin c

  1. (pattedyr) kanin

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

kanin c

  1. (pattedyr) kanin