kant

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. En sammenhengende linje der to flater møtes, eller der en flate avsluttes.
  2. (geometri) En linje som avgrenser en mangekant.
  3. (grafteori) En relasjon mellom to hjørner eller noder i en graf.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kant kanten kantar kantane (nynorsk)
en kant kanten kanter kantene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

kant c

  1. (dagligtale, geometri, grafteori) kant

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

kant c

  1. (dagligtale, geometri, grafteori) kant