kant
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- En sammenhengende linje der to flater møtes, eller der en flate avsluttes.
- (geometri) En linje som avgrenser en mangekant.
- (grafteori) En relasjon mellom to hjørner eller noder i en graf.
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kant | kanten | kantar | kantane | (nynorsk) |
en kant | kanten | kanter | kantene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer[rediger]
- (dagligtale) rand
Oversettelser[rediger]
Linje der to flater møtes, eller en flate avsluttes
Innen geometri; avgrensning av mangekant
Innen grafteori; relasjon
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
kant c
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
kant c