kant

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kant m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. En sammenhengende linje der to flater møtes, eller der en flate avsluttes.
  2. (geometri) En linje som avgrenser en mangekant.
  3. (grafteori) En relasjon mellom to hjørner eller noder i en graf.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kant kanten kantar kantane (Nynorsk)
en kant kanten kanter kantene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

kant felleskjønn

  1. (dagligtale, geometri, grafteori) kant

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

kant felleskjønn

  1. (dagligtale, geometri, grafteori) kant