hjørne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hjørne n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. sted der (minst) to linjer eller flater møtes.
    Pass deg for de skarpe hjørnene på bordet!
    Skal vi treffes på (gate)hjørnet klokka 7?
    Sett paraplyen i hjørnet, så detter den ikke.
  2. (sport) hjørnespark, hjørnekast, hjørneslag
  3. (geometri) punkt i en mangekant der to sider møtes
    En firkant har fire kanter og fire hjørner.
  4. (grafteori) Et objekt eller dataelement i en graf; mest brukt innen matematisk betegnelse av grafer.

Andre former[rediger]

hyrne (nynorsk)

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et hjørne hjørnet hjørner hjørnene (Bokmål/Riksmål)
et hjørne hjørnet hjørner hjørna (Bokmål)
eit hjørne hjørnet hjørne hjørna (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

  • (dagligtale) krok
  • (grafteori, innen informatikk) node

Hyponymer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

hjørne n

  1. (dagligtale, geometri) hjørne