hjørne
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
hjørne n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- sted der (minst) to linjer eller flater møtes.
- Pass deg for de skarpe hjørnene på bordet!
- Skal vi treffes på (gate)hjørnet klokka 7?
- Sett paraplyen i hjørnet, så detter den ikke.
- (sport) hjørnespark, hjørnekast, hjørneslag
- (geometri) punkt i en mangekant der to sider møtes
- En firkant har fire kanter og fire hjørner.
- (grafteori) Et objekt eller dataelement i en graf; mest brukt innen matematisk betegnelse av grafer.
Andre former[rediger]
hyrne (nynorsk)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
hjørne | hjørnet | hjørner | hjørnene | (bokmål/riksmål) |
hjørne | hjørnet | hjørner | hjørna | (bokmål) |
eit hjørne | hjørnet | hjørne | hjørna | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer[rediger]
Hyponymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
der to vegger møtes
fast situasjon i ballspill
Punkt der to kanter av en mangekant møtes
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
hjørne n