møte
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
møte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- stille opp
- Hvis dere ikke møter til øvelsen i morgen, blir det ingen konsert.
- treffe, støte på, omgås
- Møtte ham på byen i dag.
- Ballen møtte veggen.
- (passiv, med resiprok betydning) treffes
- Jeg tenker litt på deg og du tenker litt på meg
og så møtes vi i tankene, du sier kanskje hei– «Tenke på en venn», Hanne Hukkelberg
- Hvor kan vi møtes?
- Jeg tenker litt på deg og du tenker litt på meg
- når linjer og linjemessige ting treffer hverandre, skjære
- Der Trolleelva møter Nussedalselven.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å møte, møta | møter | møtte | har møtt | møt, møte, møta | møtande | møtast | (nynorsk) |
| å møte | møter | møtte | har møtt | møt | møtende | møtes | (bokmål/riksmål) |
Faste uttrykk[rediger]
Oversettelser[rediger]
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Substantiv[rediger]
møte n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- samling av ulike slag
- Jeg må i et møte på jobben.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| møte | møtet | møter | møtene | (bokmål/riksmål) |
| møte | møtet | møter | møta | (bokmål) |
| eit møte | møtet | møte | møta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||