møte

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

møte (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. stille opp
    Hvis dere ikke møter til øvelsen i morgen, blir det ingen konsert.
  2. treffe, støte på, omgås
    Møtte ham på byen i dag.
    Ballen møtte veggen.
    1. (passiv, med resiprok betydning) treffes
      Hvor kan vi møtes?
  3. når linjer og linjemessige ting treffer hverandre, skjære
    Der Trolleelva møter Nussedalselven.

Avledede termer[rediger]

(om passivuttrykket, treffes:) møtes i forståelse («nærme seg hverandre i oppfatning»)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å møte / møta møter møtte har møtt  møt møtande møtast (Nynorsk)
å møte møter møtte har møtt møt møtende møtes (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

  1. samling av ulike slag
    Jeg må i et møte på jobben.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et møte møtet møter møtene (Bokmål/Riksmål)
et møte møtet møter møta (Bokmål)
eit møte møtet møte møta (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]