møte

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

møte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. stille opp
    Hvis dere ikke møter til øvelsen i morgen, blir det ingen konsert.
  2. treffe, støte på, omgås
    Møtte ham på byen i dag.
    Ballen møtte veggen.
  3. (passiv, med resiprok betydning) treffes
    • Jeg tenker litt på deg og du tenker litt på meg
      og så møtes vi i tankene, du sier kanskje hei
       
      – «Tenke på en venn», Hanne Hukkelberg
    Hvor kan vi møtes?
  4. når linjer og linjemessige ting treffer hverandre, skjære
    Der Trolleelva møter Nussedalselven.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å møte, møta møter møtte har møtt møt, møte, møta møtande møtast (nynorsk)
å møte møter møtte har møtt møt møtende møtes (bokmål/riksmål)

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Substantiv[rediger]

møte n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. samling av ulike slag
    Jeg må i et møte på jobben.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
møte møtet møter møtene (bokmål/riksmål)
møte møtet møter møta (bokmål)
eit møte møtet møte møta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]