treffe

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

treffe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. komme i kontakt med, møte
    Jeg traff mannen din borte i gata.
  2. nå et mål, råke, skyte blink
    Eg trefte elgen i hjartet.
  3. hende tilfeldig
    Det treffer seg sånn at jeg er hjemme den dagen.
  4. gjøre et valg
    Jeg har truffet en avgjørelse.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sterkt i bokmål og uregelrett med sammentrekning i nynorsk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å treffe treffer traff har truffet treff treffende treffes (bokmål/riksmål)
å treffe, treffa treffer trefte har treft treff, treffe, treffa treffande treffast (nynorsk)

Synonymer[rediger]

Antonym[rediger]

misse

Etymologi[rediger]

Av tysk treffen

Oversettelser[rediger]