treff

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

treff n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Det at man samles, sosialt treff, møte, samling.
  2. Et tilfelle av at man treffer; at det man kaster eller skyter kommer dit man sikter.
  3. (edb) Hvor mange filer eller sider som kommer frem når man søker etter noe i en database.

Etymologi[rediger]

Av verbet treffe.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
treff treffet treff treffene (bokmål/riksmål)
treff treffet treff treffa (bokmål)
eit treff treffet treff treffa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer[rediger]