kante

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kante (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. forsyne med en avgrensende del av et bestemt materiale
    Stien er kantet med brostein.
  2. stå på kant, på smal eller spiss side av noe
    Klarer du å kante skiene?
    Se også: Google kante (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra kant

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kante / kanta kantar kanta har kanta  kant kantande kantast (Nynorsk)
å kante kanter kanta har kanta  kant kantende kantes (Bokmål)
å kante kanter kantet har kantet  kant kantende kantes (Bokmål/Riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]