karfunkel
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
karfunkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein karfunkel | karfunkelen | karfunklar | karfunklane | (nynorsk) |
karfunkel | karfunkelen | karfunkler | karfunklene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
sterkt rød edelsten
Referanser[rediger]
- «karfunkel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «karfunkel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.