kentaur

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kentaur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (gresk mytologi) Mytologisk vesen med overkroppen til en mann og underkroppen til en hest, kan ofte lese fremtiden i stjernene.
  2. (astronomi) objekter som kretser rundt Solen, i en bane som vanligvis ligger mellom Jupiter og Neptun

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kentaur kentauren kentaurar kentaurane (nynorsk)
en kentaur kentauren kentaurer kentaurene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

kentaur c

  1. kentaur

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

kentaur c

  1. kentaur

Andre former[rediger]