kingmaker

Norsk

Substantiv

kingmaker m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (politikk) person som har sterk innflytelse over valget av en leder

Etymologi

Fra engelsk kingmaker

Synonymer

(sjelden) kongemaker

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kingmaker	kingmakeren	kingmakerar	kingmakerane	(nynorsk)
kingmaker	kingmakeren	kingmakere	kingmakerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

innflytelsesrik person

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: kingmaker en(en) finsk: kuninkaantekijä fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kungamakare sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «kingmaker» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).