kjærleik

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kjærleik m (bokmål), m (nynorsk)

  1. menneskeleg kjensle, vanligvis retta mot eit anna menneske; det å vere glad i nokon.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kjærleik kjærleiken kjærleikar kjærleikane (nynorsk)
en kjærleik kjærleiken kjærleiker kjærleikene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer[rediger]

Synonymer[rediger]

Omsetjingar[rediger]