kjærlighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kjærlighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (utellelig) menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske; det å være glad i noen
    • Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 
      Bibelen, 1. Kor 13,13
    • La meg bringe kjærlighet der hatet rår. 
      – «Frans av Assisis bønn», ukjent
  2. (tellelig) person som man er spesielt glad i; ofte om én spesiell person, men av og til om noen få
    kjærligheten i mitt liv
  3. (tellelig) godteri, sukkertøy festet til en pinne

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

kjærlig + -het

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) kjærlighet kjærligheta Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
kjærlighet kjærligheta kjærligheter kjærlighetene (Bokmål/Riksmål)
(en) kjærlighet kjærligheten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
en kjærlighet kjærligheten kjærligheter kjærlighetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Eksterne lenker[rediger]

Wikiquote Wikiquote: kjærlighet – sitater