kjærlighet

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kjærlighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske; det å være glad i noen
    • Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 
      Bibelen, 1. Kor 13,13
  2. godteri, sukkertøy festet til en pinne

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en kjærlighet kjærligheten kjærligheter kjærlighetene (Bokmål/Riksmål)
ei kjærlighet kjærligheta kjærligheter kjærlighetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Eksterne lenker[rediger]

Wikiquote Wikiquote: kjærlighet – sitater