kjærlighet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kjærlighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske; det å være glad i noen
    • Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 
      Bibelen, 1. Kor 13,13
    • La meg bringe kjærlighet der hatet rår. 
      – «Frans av Assisis bønn», ukjent
  2. (tellelig) person som man er spesielt glad i; ofte om én spesiell person, men av og til om noen få
    kjærligheten i mitt liv
  3. (tellelig) godteri, sukkertøy festet til en pinne

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

kjærlig + -het

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) kjærlighet kjærligheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
kjærlighet kjærligheta kjærligheter kjærlighetene (bokmål/riksmål)
(en) kjærlighet kjærligheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en kjærlighet kjærligheten kjærligheter kjærlighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Eksterne lenker[rediger]

Wikiquote Wikiquote: kjærlighet – sitater


Referanser[rediger]