klage

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klage m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. uttrykk for misnøye

Grammatikk[rediger]

Bøyning ({{{reg}}})
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei klage klaga klager klagene (bokmål/nynorsk)
klage klagen klager klagene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

klage (bokmål/riksmål/nynorsk), svakt

  1. å uttrykke misnøye

Grammatikk[rediger]

  • Bokmål: å klage - klager - klaga/klaget/klagde - har klaga/klaget/klagd
  • Nynorsk: å klage - klagar - klaga - har klaga
  • Riksmål: å klage - klager - klaget - har klaget

Oversettelser[rediger]