klammeform

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klammeform m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (lingvistikk) I norsk, frem til 2012, ord som kunne benyttes korrekt i norsk av skoleelever og privatpersoner, men ikke offentlige instanser.

Etymologi[rediger]

Sammensetning klamme + form; trolig fra det at ordene sto merket med klammeparenteser i ordbøker.

Synonymer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei klammeform klammeforma klammeformer klammeformene (bokmål/nynorsk)
en klammeform klammeformen klammeformer klammeformene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.