klammeform

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klammeform m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (lingvistikk) I norsk, frem til 2012, ord som kunne benyttes korrekt i norsk av skoleelever og privatpersoner, men ikke offentlige instanser.

Etymologi[rediger]

Sammensetning klamme + form; trolig fra det at ordene sto merket med klammeparenteser i ordbøker.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei klammeform klammeforma klammeformer klammeformene (bokmål/nynorsk)
en klammeform klammeformen klammeformer klammeformene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.