klammeform
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
klammeform m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (lingvistikk) I norsk, frem til 2012, ord som kunne benyttes korrekt i norsk av skoleelever og privatpersoner, men ikke offentlige instanser.
Etymologi[rediger]
Sammensetning klamme + form; trolig fra det at ordene sto merket med klammeparenteser i ordbøker.
Synonymer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei klammeform | klammeforma | klammeformer | klammeformene | (bokmål/nynorsk) |
en klammeform | klammeformen | klammeformer | klammeformene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |