kniv

Norsk

Substantiv

kniv m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (kjøkkenredskap) et skjæreredskap som vanligvis består av knivblad og et skaft

Beslektede termer

• knive

Avledede termer

• forskjærkniv
• kokkekniv
• knivblad
• speiderkniv

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kniv	kniven	knivar	knivane	(nynorsk)
en kniv	kniven	kniver	knivene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

skjæreredskap

afrikaans: mes af(af) dansk: kniv da(da) c engelsk: knife en(en) fransk: couteau fr(fr) m

nederlandsk: mes nl(nl) n spansk: cuchillo es(es) m svensk: kniv sv(sv) c tysk: Messer de(de) n

Verb

kniv (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av knive

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

kniv c

1. (kjøkkenredskap) kniv

---

Svensk

Substantiv

kniv c

1. (kjøkkenredskap) kniv