skaft

Wikipedia på bokmål/riksmål: skaft – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

skaft n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. den delen av et redskap som er beregnet på å holde i
2. del av en støvel, fra ankelen og oppover

Faste uttrykk

• ha hodet på skaftet; være intelligent, gløgg
• gå helt av skaftet; bli veldig sint

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
skaft	skaftet	skafter	skaftene	(bokmål/riksmål)
skaft	skaftet	skaft	skafta	(bokmål/riksmål)
eit skaft	skaftet	skaft	skafta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

håndtak

dansk: skaft da(da) n engelsk: handle en(en), shaft en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: skaft sv(sv) n tysk: Griff de(de) m, Stiel de(de) m

øvre del av støvel

dansk: skaft da(da) n engelsk: shaft en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: skaft sv(sv) n tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

Referanser

• «skaft» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «skaft» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).