kompetanse
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kompetanse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Fra fransk, se også *kompetent
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kompetanse | kompetansen | kompetansar | kompetansane | (nynorsk) |
| kompetanse | kompetansen | kompetanser | kompetansene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
hva en kan
|
|