Hopp til innhold

evne

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

evne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Kvaliteten å være i stand til; kraft til å utføre, enten fysisk, moralsk, intellektuelt eller konvensjonelt; kapasitet; dyktighet eller kompetanse til handling; tilstrekkelighet av styrke, dyktighet, ressurser etc.
    • Fra hver etter evner, til hver etter behov. 
      – Karl Marx

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei evne evna evner evnene (bokmål/nynorsk)
evne evnen evner evnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

evne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å være i stand til; ha evne til; makte; greie.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å evne, evna evnar evna har evna evn, evne, evna evnande evnast (nynorsk)


å evne evner evna har evna evn evnende evnes (bokmål)


å evne evner evnet har evnet evn evnende evnes (bokmål/riksmål)

Oversettelser

[rediger]



Dansk

[rediger]

Substantiv

[rediger]
Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

evne c

  1. evne

Verb

[rediger]

evne

  1. evne