evne

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

evne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Kvaliteten å være i stand til; kraft til å utføre, enten fysisk, moralsk, intellektuelt eller konvensjonelt; kapasitet; dyktighet eller kompetanse til handling; tilstrekkelighet av styrke, dyktighet, ressurser etc.
    • Fra hver etter evner, til hver etter behov. 
      – Karl Marx

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei evne evna evner evnene (bokmål/nynorsk)
evne evnen evner evnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

evne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å være i stand til; ha evne til; makte; greie.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å evne, evna evnar evna har evna evn, evne, evna evnande evnast (nynorsk)


å evne evner evna har evna evn evnende evnes (bokmål)


å evne evner evnet har evnet evn evnende evnes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

evne c

  1. evne

Verb[rediger]

evne

  1. evne