dyktighet

Norsk

Substantiv

dyktighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å være dyktig.

Etymologi

Fra dyktig + -het.

Antonymer

• udyktighet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en dyktighet	dyktigheten	dyktigheter	dyktighetene	(bokmål/riksmål)
dyktighet	dyktigheta	dyktigheter	dyktighetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

egenskap

dansk: dygtighed da(da) c engelsk: excellence en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: duktighet sv(sv) c tysk: Tüchtigkeit de(de) f