styrke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

styrke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det å være sterk; kraft
  2. (militært) organisert flokk/tropp

Etymologi[rediger]

Sideform av norrønt styrkr, beslektet med sterk

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein styrke styrken styrkar styrkane (nynorsk)
styrke styrken styrker styrkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

styrke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjøre sterkere
    Trening styrker musklene.
    Vi har styrket bemanningen i helgene med to personer.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å styrke styrker styrket har styrket styrk styrkende (bokmål/riksmål)
å styrke styrker styrka har styrka styrk styrkende styrkes (bokmål)
å styrke styrker styrkte har styrkt styrk styrkende styrkes (bokmål/riksmål)
å styrke, styrka styrker styrkte har styrkt styrk, styrke, styrka styrkande styrkast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]