konnotasjon

Norsk

Substantiv

konnotasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (språkvitenskap) meninger, betydninger og assosiasjoner som ordet gir uttrykk for. Et ords konnotasjoner er flere meninger, følelser og inntrykk enn ordet kan gi, utover den eksakte betydningen.
2. (filosofi) det innhold et bestemt begrep rommer eller inneholder

Etymologi

Fra latin kon og notare, «være uttrykk for».

Beslektede termer

• konnotere, konnotativ

Se også

• denotasjon

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein konnotasjon	konnotasjonen	konnotasjonar	konnotasjonane	(nynorsk)
en konnotasjon	konnotasjonen	konnotasjoner	konnotasjonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

språkvitenskapelig terminologi

engelsk: connotation en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: konnotation sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

filosofisk terminologi

engelsk: connotation en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: konnotation sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «konnotasjon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «konnotasjon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).