Hopp til innhold

konnotasjon

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

konnotasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (språkvitenskap) meninger, betydninger og assosiasjoner som ordet gir uttrykk for. Et ords konnotasjoner er flere meninger, følelser og inntrykk enn ordet kan gi, utover den eksakte betydningen.
  2. (filosofi) det innhold et bestemt begrep rommer eller inneholder

Etymologi[rediger]

Fra latin kon og notare, «være uttrykk for».

Beslektede termer[rediger]

Se også[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein konnotasjon konnotasjonen konnotasjonar konnotasjonane (nynorsk)
en konnotasjon konnotasjonen konnotasjoner konnotasjonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]