konnotasjon

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

konnotasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Meninger, betydninger og assosiasjoner som ordet gir uttrykk for. Et ords konnotasjoner er flere meninger, følelser og inntrykk ordet kan gi, utover den eksakte betydningen.

Etymologi[rediger]

Fra latin kon og notare, «være uttrykk for».

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein konnotasjon konnotasjonen konnotasjonar konnotasjonane (nynorsk)
en konnotasjon konnotasjonen konnotasjoner konnotasjonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]