konsensus
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
konsensus m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- enighet, samstemmighet, bifall
- Det ble til slutt oppnådd konsensus omkring hvilken logo som skal brukes på norsk Wiktionary.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein konsensus | konsensusen | konsensusar | konsensusane | (nynorsk) |
| en konsensus | konsensusen | konsensuser | konsensusene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||