konsentrasjon

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

konsentrasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å konsentrere seg; ha stort fokus på noe.
    Konsentrasjon er viktig for å ikke bli avledet.
  2. (kjemi) Andelen stoff i noe; mengde stoff løst pr. enhet.
    Konsentrasjonen i løsningen er på 0,1 molar.

Etymologi[rediger]

Fra konsentrere + -sjon

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein konsentrasjon konsentrasjonen konsentrasjonar konsentrasjonane (nynorsk)
en konsentrasjon konsentrasjonen konsentrasjoner konsentrasjonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]