konsentrasjon
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
konsentrasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Det å konsentrere seg; ha stort fokus på noe.
- Konsentrasjon er viktig for å ikke bli avledet.
- (kjemi) Andelen stoff i noe; mengde stoff løst pr. enhet.
- Konsentrasjonen i løsningen er på 0,1 molar.
Etymologi[rediger]
Fra konsentrere + -sjon
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein konsentrasjon | konsentrasjonen | konsentrasjonar | konsentrasjonane | (nynorsk) |
en konsentrasjon | konsentrasjonen | konsentrasjoner | konsentrasjonene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
fokusere
|
|
begrep innen kjemi
|
|