Hopp til innhold

konsonant

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

konsonant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en språklyd som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen
  2. en bokstav som representerer lyden av en konsonant

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein konsonant konsonanten konsonantar konsonantane (nynorsk)
en konsonant konsonanten konsonanter konsonantene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer

[rediger]

vokal

Oversettelser

[rediger]



Afrikaans

[rediger]

Substantiv

[rediger]

konsonant (flertall: konsonante)

  1. konsonant

Synonymer

[rediger]

Se også

[rediger]