konsonant

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

konsonant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en språklyd som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen
  2. en bokstav som representerer lyden av en konsonant

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein konsonant konsonanten konsonantar konsonantane (nynorsk)
en konsonant konsonanten konsonanter konsonantene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer[rediger]

vokal

Oversettelser[rediger]



Afrikaans[rediger]

Substantiv[rediger]

konsonant (flertall: konsonante)

  1. konsonant

Synonymer[rediger]

Se også[rediger]