konsonant
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
konsonant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en språklyd som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen
- en bokstav som representerer lyden av en konsonant
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein konsonant | konsonanten | konsonantar | konsonantane | (nynorsk) |
| en konsonant | konsonanten | konsonanter | konsonantene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Antonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Språklyd
|
Afrikaans[rediger]
Substantiv[rediger]
konsonant (flertall: konsonante)