vokal

Norsk

Substantiv

Wikipedia

vokal m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en språklyd det kan synges på, som dannes når luft strømmer fritt gjennom strupe og munn

   Ø og Å er vokaler

2. en bokstav som representerer lyden av en vokal
3. (utellelig) oppgaven sang i musikk

   Og på vokal har bandet en svært uhyggelig bølle

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein vokal	vokalen	vokalar	vokalane	(nynorsk)
en vokal	vokalen	vokaler	vokalene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer

konsonant

Oversettelser

språklyd

afrikaans: klinker af(af), vokaal af(af) engelsk: vowel en(en)

nederlandsk: klinker nl(nl) m tysk: Vokal de(de) m

bokstav

afrikaans: klinker af(af), vokaal af(af) engelsk: vowel en(en)

nederlandsk: klinker nl(nl) m tysk: Vokal de(de) m

sang, den som synger i et band

engelsk: vocals en(en)

Adjektiv

vokal (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. som har med stemmen å gjøre