konstatere

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Verb[edit]

konstatere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. stadfeste, fastslå som kjensgjerning, som er fakta
    Ola måtte bare konstatere at hans kone ville forlate ham

Uttale[edit]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer[edit]

vedkjenne, bekrefte, komme frem til, fastslå

Etymologi[edit]

Av latin constat via fransk

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å konstatere, konstatera konstaterer konstaterte har konstatert konstater, konstatere, konstatera konstaterande konstaterast (nynorsk)
å konstatere konstaterer konstaterte har konstatert konstater konstaterende konstateres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[edit]