korps

Norsk

Substantiv

korps n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. mennesker i en felles gruppe, som utfører det samme, har felles målsetning
2. militær avdeling
3. gruppe marsjerende musikanter; musikkorps, janitsjarkorps

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
korps	korpset	korps	korpsene	(bokmål/riksmål)
korps	korpset	korps	korpsa	(bokmål)
eit korps	korpset	korps	korpsa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• korpsmusikk
• politikorps

Oversettelser

gruppe mennesker

dansk: korps da(da) n engelsk: corps en(en)

nederlandsk: korps nl(nl) n

militær avdeling

fransk: corps fr(fr) m

nederlandsk: korps nl(nl) n

musikkorps — se musikkorps

Substantiv 2

korps

1. bøyningsform av korp

Referanser

• «korps» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «korps» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

Substantiv

korps n

1. korps (gruppe mennesker, militær avdeling)

Referanser

• korps i online-utgaven av Den Danske Ordbog.

---

Nederlandsk

Substantiv

korps n (flertall korpsen; diminutiv korpsje)

1. korps (gruppe mennesker, militær avdeling)

Uttale

Lyd (nederlandsk)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

---

Svensk

Substantiv

korps

1. bøyningsform av korp