korrekthet

Norsk

Substantiv

korrekthet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å være korrekt.
2. Resultatet av å være korrekt.

Etymologi

Fra korrekt + -het.

Se også

• politisk korrekthet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en korrekthet	korrektheten	korrektheter	korrekthetene	(bokmål/riksmål)
korrekthet	korrektheta	korrektheter	korrekthetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

egenskap

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: correctness en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

resultat

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: correctness en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de